Forebyggende behandling : Norges Migreneforbund

Det er individuelt hvor plagsomt den enkelte opplever migreneanfall. Det er hovedsaklig det som blir avgjørende for valg av forebyggende behandling. Dersom du har tre eller flere migreneanfall i måneden er det mange leger som vil foreslå forebyggende medisin. Desto flere anfall i måneden desto større grunn til å overveie forebyggende behandling.

Det er viktig før slik behandling igangsettes at man ser på ikke-medisinske behandlingsmuligheter. Mange kvinner opplever flere migreneanfall i perioder omkring eggløsning og menstruasjon. Se spesielle tiltak for denne problemstillingen på siden kvinner og migrene.

Forebyggende migrenemedisin

Man prøver å oppnå at hodepineanfallene blir sjeldnere og at det enkelte anfall blir mildere. Mekanismen (hvorfor det virker) er ikke fullt ut klarlagt når det gjelder disse medisinene. For mer om dette, se migreneteori.

Medisiner som brukes:

Betablokkere, dette er egentlig hjerte og blodtrykksmedisin. Typiske produker er Inderal®, Atenolol® med flere. Det er viktig at betablokkeren tilhører en klasse som heter ikke-selektive. Det er vanlig å starte i en litt lav dosering. Deretter øke dersom middelet tåles og hvis effekt uteblir. Det er meget viktig at man er tålmodig når man venter på effekt. Det kan ta opptil 3 -4 måneder før man med rimelig sikkerhet kan si at middelet er uten virkning. Noen pasienter kan ikke bruke slike medisiner, særlig astmaplagede og personer med spesielle hjertesykdommer. Noen får ubehagelige bivirkninger av dem. Vanlige bivirkninger er blodtrykksfall (blodtrykksenkende medisin), kalde hender og føtter, noen kan oppleve forstyrrelser i søvn og seksuell funksjon. Du bør spørre din faste lege om dette dersom dette er aktuelt for deg.
Valproat, dette er en medisin som vanligvis brukes ved epilepsi. Selges blant annet under navnet Orfiril®. Den har vist seg å ha effekt på migrene. Sannsynligvis virker den ved å nedsette irritabiliteten i nervecellene og det kan muligens forklare hvorfor den virker mot migrene. Medisinen krever nokså nøye oppfølging og man bør ikke starte med slik medisin uten at det har vært drøftet med spesialist. Denne medisinen skal ikke gis til gravide. Den kan gi vanncyster i eggstokker, og brukes derfor lite mot migrene til kvinner som planlegger å få barn på kort eller lang sikt. Medisinen kan gi vektoppgang.
NSAID, dette er en gruppe av flere medisiner som også brukes til anfallbehandling. Her nevnes noen salgsnavn ; Napren®, Naprosyn® Voltaren®. Flere finnes. Disse medisinene reduserer sannsynligvis betennelsesprosessen i og omkring nervevev (nevrogen inflammasjon) som man mener kan være medvirkende til migreneanfallene. Vil du vite mer om dette se migreneteori . Denne medisinen fungerer bra for noen, men hos enkelte kan den gi magesår. Du må stoppe med denne medisinen hvis du får magesmerter, sure oppstøt, kvalme eller blodig oppkast. Du må også kontakte din egen lege dersom dette hender.
ACE-hemmer, det er gjort studier med hjertemedisinen Zestril®. Noen har opplevd svært god effekt av denne medisinen, men dessverre er det hos et mindretall. For dem som har hjelp av medisinen, er det et godt middel fordi det normalt tåles bra og har få bivirkninger. Også her er det viktig å bruke medisinen i høy nok styrke og lenge nok (ca. 3-4 måneder) før man med sikkerhet kan si at middelet er uten virkning.
A2-blokker, en studie gjort i Trondheim har vist at blodtrykksmedisinen Atacand® kan virke som et forebyggende middel. Effekten er noe variabel, men hvis man opplever effekt av kommer den i løpet av noen uker. Det ble brukt 16mg Atacand® daglig i studien som viste effekt. Enkelte pasienter opplever effekt med noe lavere dose. Denne medisinen er noe kostbar, og er foreløpig ikke omfattet av blå resept reglene.
Antidepressiva, Det er ett middel som er mye brukt. Det selges under navnet Sarotex®. Det finnes lignende medisiner med omtrent samme effekt. Sarotex tas vanligvis om kvelden fordi man blir døsig av medisinen. Dette middelet har vist effekt mot både migrene og tensjonshodepine samt ved kroniske smerter. Medisinen har sannsynligvis en effekt på smerteopplevelsen, og kan være med på å redusere denne. Vanlig dose er fra 10 til 50 mg (hele dosen tas samtidig om kvelden). Det er viktig å starte med en lav dose og trappe opp langsomt over flere uker for å unngå bivirkninger. Også her er det viktig å bruke medisinen i høy nok dose og lenge nok (ca. 3-4 måneder) før man med sikkerhet kan si at middelet er virkningsløst. Denne medisinen brukes i liten grad mot depresjon i dag. Nyere antidepressiv medisin har ikke vist noen overbevisende god effekt ved migrene, med mindre du samtidig har en depresjon som bør behandles med medisiner.
Botulinium Toxin type A (Botox®). I de siste år har det vært knyttet mye oppmerksomhet knyttet til behandling med Botulinium Toxin type A. Botulinium Toxin er egentlig en nervegift som kan skape muskellammelse. Det skjer ved at Botulinium toxinen binder seg til den kjemiske koblingen mellom nerve og muskelcelle. Giften hindrer at de normale kjemiske signalene kan utveksles med den følge at muskelcellen ikke kan reagere. Botulinium toxin har gjennom mange år vært brukt ved ulike tilstander. Det vanligste har vært som ledd i behandling av muskelspasmer i visse muskelgrupper. Etter hvert har middelet også vært benyttet til å slette ut rynker i kosmetisk hensikt. En har obervert at pasienter som ble behandlet for muskelspasmer også opplevde en smertereduksjon.

Det ble satt i gang forsøk med injeksjonsbehandling hos hodepinepasienter. Injeksjonen ble plassert på en bestemt måte i muskelgrupper i panne, tinning og noen ganger i bakhodet.

Flere pasienter har rapportert om bedring av hodepine med denne behandlingen. Man tror at denne behandlingen kan ha effekt ved at såkalt nevrogen inflammasjon kan dempes, og det kan føre til redusert frisetting av signalstoffer. Disse signalstoffene har sannsynligvis betydning for smerteopplevelsen.

Hva med effekt?

Resultater fra studier spriker. Noen studier gir holdepunkt for at denne behandlingen kan gi reduksjon i hodepinen, og at effekten kan vare i flere måneder. Andre studier har ikke vist samme effekt. Foreløpig er behandlingen omdiskutert, og de fleste som arbeider med hodepine venter på resultater fra flere studier før det er mulig å uttale seg mer presist.

Andre, det finnes mange flere medisiner som prøves ut som migreneforebyggende midler. Noen virker, men krever ofte stor påpasselighet, eller har ugunstige bivirkninger. Det gjøres stadig studier for å finne midler som kan virke ved denne tilstanden.