ARKIV

471bd07fdaa7b040f7ab8b2a13f8f35b_L

Endringer kan gjøre underverker

November 16, 2015 10:54 pm

Det er nærmest en selvfølge at for høyt inntak av alkohol gir hodeverk “dagen derpå”. Men alt vi spiser og drikker påvirker kroppen. Sjokolade, jordbær, buljong og alkohol kan være dine ukjente fiender.

For å redusere faren for hodepine, må man passe på de fire S-ene; sult, sukker, søvn og stress.

Generalsekretær Anne Clark utdyper gjerne;

– Man må man passe på disse viktige faktorene som kan gi hodepine. Spis ofte nok, unngå for mye sukker, ha regelmessig søvn og unngå stress. Men samtidig understreker hun at hodepine blir et for generelt begrep. Det er først og fremst migrenepasienter som får anfall på grunn av dette, sier hun.

Anne Clark er særlig opptatt av sukker, fordi forbundet stadig får tilbakemeldinger fra medlemmene om at en omlegging til et kosthold med lite sukker har en positiv effekt.

– Mange som legger om kostholdet sitt opplever færre anfall eller en mildere hodepine. Faktisk kan noen også redusere migrenemedisinene etter kostholdsendring, sier hun. Men påpeker samtidig at vi er forskjellige, derfor kan noen spise normale mengder, mens andre må styre unna – og at det som til daglig omtales som migrenemedisin ikke er det vi finner i dagligvarehandelen. Fagfolk henviser til Triptaner når de snakker om migrene-medisin.

Godt kosthold gir en stabil hjerne

Spesialist i nevrologi, lege Monica Drottning-Rønne ved Humana Sandvika og MedOslo er svært opptatt av kosthold og migrene. Til Dagbladet uttalte hun;

– Hvis man har mye hodepine må man sørge for å holde et godt kosthold som gir en stabil hjerne. Det er viktig å holde et stabilt blodsukker, og unngå boller, brus og sjokolade.

Tilsetningsstoffer er feller

Mange matvarer inneholder også tilsetningsstoffer som kan trigge migrene og hodepine. Det er spesielt kinamat og bearbeidet mat man må se opp for.

– Stoffet MSG (som finnes i kinamat) er en kjent trigger for mange. Jo mer bearbeidet maten er, og jo flere tilsetningsstoffer som finnes i den, jo mer oppmerksom må man være, forklarer Drottning-Rønne.

Kan spore ingredienser

Amerikanske forskere fant for noen år siden metoder for å spore de ingrediensene i mat og drikke som gir hodeverk.

Det var forskere ved University of California, Berkely som ved hjelp av NASA-teknologi kom frem til metoden som gjør det mulig å oppdage mat og drikke med Biogene aminer, som er hodeverk-triggere ifølge Associated Press (AP).

Biogene aminer forekommer i en rekke lagrede, gjærede og syltede produkter som vin, sjokolade, ost, oliven, nøtter og konservert kjøtt.

Aminer er skumle

Det er vanskelig å avgi helt eksakte konklusjoner, men spesialister advarer personer som ofte rammes av hodeverk mot mat som er rik på aminer. Disse mattypene kan også gi høyt blodtrykk, hjertebank og for høyt nivå av adrenalin.

Blant alkoholholdig drikke ble det målt høyest amin-nivå i rødvin og sake. Lavest nivå fant de i øl.

De raske karbohydratene

Et godt råd er å være ekstra påpasselig med de raske karbohydratene. Disse finnes i store mengder blant annet i sukker, poteter, ris og pasta.

Grunnen er at inntak av mye karbohydrater gir en høy insulinproduksjon, som igjen fører til et raskt fall i blodsukkeret. Blodsukkerets fall kan bli for raskt, slik at kroppen reagerer med å produsere blant annet adrenalin. Adrenalinet får blodsukkeret opp igjen, men fører samtidig til at blodårene trekker seg sammen.

– Dette kan utløse migreneanfall, sier generalsekretær Clark. Hennes anbefaling, ved siden av å spise regelmessig, er et kosthold som består av hele gryn, ingefær, fisk og grønnsaker.

– Dette er blant matvarene som kan forebygge blant annet migrene, avslutter Anne Clark.

Fakta:

Raske karbohydrater finner vi i: Sjokolade, godteri, lyst brød, gjærbakst, kaker, sukkerholdig drikke, light brus og juice.

Mat med tilsetningsstoffer som kan gi hodepine: Salte nøtter (spesielt Chashew-nøtter), spekemat, asiatisk mat, buljong og soyasaus.

Kjente triggere i mat, for migrene er: Sitrusfrukter, skalldyr, jordbær og Alkohol.

(Kilde: Monica Drottning-Rønne, nevrolog og forsker)

Kilder til denne artikkelen er: Dagbladet 29.10.11, The journal Analytical Chemistry, Nettavisen og Monica Drottning-Rønne.