Migrenetyper

Migrene er en vanlig hodepine. Den forekommer hos vel 10% av befolkningen. De fleste som får migrene får det før 50 års alder. Migrene forekommer hos barn men det er vanligst at migrene kommer i forbindelse med eller etter puberteten. Etter puberteten er det flere kvinner enn menn som får migrene.

Smerte i halve eller hele hodet

Ordet migrene er opprinnelig fransk og er avledet av det greske ordet hemicrania og betyr halve hodet. Noe som gjenspeiler at hodepinen tradisjonelt rammer halve hodet. Imidlertid viser det seg at hos bare 40% av pasientene er det bare rent halvsidige smerter. Hos vel 40% starter smerte i begge sider av hodet. Hos de siste 20% begynner smerten halvsidig og brer seg deretter til hele hodet.

Inndeling

Det er vanlig å dele inn i to typer, det finnes imidlertid også noen undergrupper som er beskrevet nærmere i underkapitlene (se menyen til venstre eller boks til høyre).

Migrene oppfattes av mange til å være en sykdom, men mange forskere hevder etter hvert at migrene med og uten aura er to forskjellige sykdommer, men med felles smerteopplevelse. Dersom du vil vite mer om dette er det mer utdypet på siden som heter migreneteori.

Migrene med aura

20 – 40% av personer med migrene har migrene med aura. Aura er et fenomen som oppleves som et forstadium til hodepinen og fenomenet varer ca 5 til 20 minutter og skal ikke vare mer enn 1 time. Når fenomenet forsvinner får oftest pasienten hodepine innen kort tid. Personer med aura migrene opplever også anfall uten aura.

Aura kommer fra forstyrrede signaler fra hjernebarken og man tror at det kan skyldes forbigående blodsirkulasjons forstyrrelser. Oftest berører de forstyrrede signaler synshjernebarken. Av den grunn er det vanligst å oppleve synsforstyrrelser i form av “hull i synsfeltet” (skotomer) eller ulike sikksakk mønstre. Noen opplever også blinkende lysglimt. Disse forandringene kan stå stille eller bevege seg fra en side til en annen. Det er mer uvanlig at forstyrrede signaler oppstår i andre deler av hjernebarken. Hos ca 4% oppstår det aura fenomener i form av føleforstyrrelser eller lammelser i for eksempel den ene kroppshalvdelen. Noen kan oppleve taleforstyrrelser og andre kan oppleve lukte forstyrrelser. Felles er at disse forstyrrelsene blir borte og etterlater seg ikke noen forandringer i nervesystemet. Det finnes noe sjeldne unntak til dette, mer om dette kan du lese på siden migrenekomplikasjoner.

Når aura forsvinner kommer symptomene, disse har de samme karakteristika som migrene uten aura. Derfor beskrives symptomene felles for migrene med aura og migrene uten aura.

Migrene uten aura

Migrene uten aura er vanligst og omtrent 80% av de som har migrene har denne typen. Tidligere ble denne typen ofte kalt “vanlig migrene”, men etter nye internasjonale navneregler har man gått bort fra denne betegnelsen. Her finnes ikke noen aura fenomener. Symptomene begynner direkte, disse har samme karakter som de symptomene som oppleves ved migrene med aura.

Det er likevel mange som beskriver at de kan merke at et migreneanfall kan være på vei fra 1 til 24 timer i forveien. Det kalles ofte for prodromer. Det kan være humørforandringer i form av tristhet, endret våkenhet eller endret appetitt. Noen personer har andre tegn som de lærer at kommer som forvarsler det kan noen ganger utnyttes i behandlingen.

Symptomer

Symptomene er de samme for migrene med og uten aura, når aura fasen er over. Alle symptomene behøver ikke å være tilstede.

Migrenesymptomer

• Kvalme eller brekninger
• Oftest halvsidige smerter
• Lys og eller lydskyhet
• Pulserende eller bankende smerte

Smerten er moderat til sterk og varer ubehandlet 4 til 72 timer. Forverring ved fysisk anstrengelse.

Langvarig migrene (Status migrenosus)

Hodepinen er som vanlig migrene men langvarig over 72 timer.

Behandling

Behandlingen for migrene er nokså sammensatt, og det finnes mange varianter. De behandlingsprinsipper som er vanlig brukt i Norge presenteres på siden migrenebehandling.