Råd og informasjon

Teksten under er hentet fra brosjyren “Informasjon og praktiske råd fra Norges Migreneforbund 2001”

Migrene

Migrene er en vanlig sykdom som rammer ca 10-15 % av befolkningen. De fleste opplever sitt første anfall i løpet av barndommen eller i tenårene, men for noen begynner det først i voksen alder. Mellom to og tre ganger så mange kvinner som menn får migrene. Migrene er en anfallsvis hodepine som varer fra fire timer til tre døgn. Anfallshypppigheten er i gjennomsnitt 1-2 ganger per måned.

Hva skyldes migrene?

Vi vet ikke sikkert årsakene til migrene. Det er imidlertid klart at sykdommen er arvelig – de fleste har slektninger som er rammet. Under migreneanfall har man funnet at det først skjer en sammentrekning, og så en betydelig, smertefull utvidelse av pulsårene i hodet.

Hva skjer i løpet av et anfall?

Et migreneanfall kan deles inn i fire faser, men få opplever alle fire faser i løpet av ett og samme anfall.
1) Innledningsfasen
Dette stadiet varer som regel noen timer før selve hodepinen kommer, men kan også strekke seg over flere dager. Forandringene er ofte svake, og utvikler seg sakte. Noen blir trette og opplever humørforandringer. Mange opplever en forsterkning av sanseinntrykk. Farger blir skarpere, lyd og lukt blir sterkere. Noen får sterkt behov for f.eks. søtsaker, mens andre mister apetitten. Seks av ti gjennomgår denne fasen.

2) Aurafasen (startfasen)
15-20 % aopplever aura. Aura er en forbigående nevrologisk forstyrrelse som kommer like før hodepinen. Det mest vanlige er synsforstyrrelser. Disse kan f.eks. opptre som jevne eller blinkende lyspunkter eller en skygge som starter som en mørk flekk som sprer seg i synsfeltet. Ofte sees dette som et sikksakk mønster. Noen opplever også hørsels- og språkproblemer, problemer i forhold til å orientere seg, følelse av forvirring og nummenhet i deler av kroppen. Aurasymptomene utvikler seg gradvis i løpet av 5-20 minutter og varer vanligvis 15-30 minutter.

3) Hodepinefasen
For de fleste er hodepinen den verste delen av migreneanfallet. Den kan være svært smertefull og ofte konsentrert om den ene siden av hodet. Vanligvis beskrives smerten som pulserende eller bankende. Anstrengelse forverrer smerten. Kvalme og oppkast er vanlig i denne perioden. Det er også vanlig å bli spesielt følsom overfor lys, lyd og lukt. De fleste søker til et mørkt, stille og kjølig rom til anfallet går over. Uten behandling varer denne fasen mellom fire timer og tre døgn, vanligvis et dag.

4) Etterfasen
Man kan føle seg trett og tappet for krefter etter et anfall. To migreneanfall er sjelden like. Styrken kan variere fra moderate, som bare i liten grad innvirker på daglig aktivitet, til sterke smerter som varer lenge og krever sengeleie.

Hva kan utløse et migreneanfall?

Det finnes mange faktorer som enten alene eller i kombinasjon med andre kan utløse et migreneanfall. Den vanligste utløsende faktoren er stress. Pussig nok kommer ikke anfallene alltid når man er mest stresset, men ofte først når man skal slappe av, gjerne i helgen. Mange kvinner får hyppigere migreneanfall i forbindelse med eggløsning eller menstruasjon. Visse typer mat/drikke kan også utløse anfall hos enkelte. Vi vet også at en rekke ytre faktorer kan utløse anfall.

Eksempler på utløsende faktorer:

• Stress
• Alkohol – spesielt rødvin
• Sjokolade, sitrusfrukter, ost, nitritt/nitrat, natriumglutamat
• For mye koffein (kaffe) eller plutselig koffeinavbrudd
• Høyt blodtrykk
• Menstruasjon
• P-piller
• Tannpine eller andre lokale smerter i hodet (bihule, øyne, hals)
• Hoppe over måltider/sult
• Tung parfyme, sterke lukter
• Væromslag
• Følelsesmessige påkjenninger.