Nakkehodepine

Mange mennesker opplever ofte smerte som sitter i nakken og brer seg opp mot hodet, eller motsatt smerte som kommer fra hodet og brer seg ut i nakken.

En nokså alminnelig folkelig oppfatning er at nakkeplager gir hodepine. Dette er imidlertid betydelig vanskelig å bevise.

Anatomiske forhold

Nervene i bakhodet (occipitalis nervene) kommer fra den nest øverste nakkevirvelrot C2. Skader på disse nerver kan gi bakhodesmerter. Videre finnes det nerveceller som er involvert i ansiktsnerven beliggende i nakkenivå C3 til C4. Påvirkning av disse kan også gi smerter i hodet.

Den øverste nerverot C1 bidrar sannsynligvis lite til å formidle smerte. Påvirkning av nerverøtter nedenfor C4 gir sannsynligvis ikke hodepine.

I tillegg finnes det i nakken viktige blodårer (vertebralis) som har egne smertefibere. Påvirkning av disse kan gi smerter. Smerter kan også utløses dersom det påvises tydelige forandringer i de benede strukturer og leddflater i nakken, eller dersom noe trykker mot de ovennevnte strukturer.
Fordi det er svært vanlig med slitasjeforandringer i nakken, er det usikkert om dette bidrar til å gi hodesmerte. Svært mange har slike forandringer uten at det gir hodepine.

Hovedsymptomer cervicogen hodepine

Det er angitt mange betingelser og kriterier for denne tilstanden, og tilstanden er nokså omdiskutert.

Symptomer beskrives oftest slik: moderat til sterk smerte som starter i nakken og sprer seg til bakhodet på samme side. Smerten begynner ensidig, men kan spre seg til begge sider etter hvert. Smerten kan være kortvarig, men kan også vare i lang tid. Typisk er at smerten forverres ved visse nakkebevegelser.

Diagnose

Diagnosen stilles ved hjelp av symptomer som beskrevet over, i tillegg gjøres ofte injeksjon av lokalbedøvelse i et bestemt punkt i nakken. Dersom det blir bedring av smerten ved injeksjon, styrkes ofte holdepunktet for diagnosen. Dersom det påvises noe galt på røntgenbilder (utenom vanlige slitasjeforandringer ) styrkes også diagnosen.

I tillegg er det brukt en del andre forhold som bl a bedømmelse av muskelømhet for å styrke diagnosen. Det er vanskelig å stille denne diagnosen, og avgrensing til tensjonshodepine og migrene kan være problematisk.

Dersom det påvises tydelige skader eller sykdommer i nakkeregionen er diagnosen lett. Dersom slikt ikke påvises er diagnosen vanskelig. Det har gjennom mange år vært debatt blant forskere om denne sykdommen. Professor Sjaastad og medarbeidere i Trondheim har i mange år arbeidet med denne tilstanden.

Behandling

Det er vanskelig å si noe sikkert om behandling fordi selve tilstanden er noe uklar.

  • Fysioterapi, massasje, varme etc på nakke har hatt noe effekt.
  • Manipulering, manuell terapi og kiropraktorbehandling har vist sprikende resultater. Mange norske nevrologer er skeptiske til slik behandling pga fare for sjeldne, men alvorlige komplikasjoner.
  • Medisiner som NSAID, eks Voltaren® kan ha noe effekt, men gode studier mangler.
  • Blokadebehandling med lokalbedøvelse kan være nyttig for å stille diagnosen, det er mye mer uklart om injeksjoner har verdi brukt over tid.
  • Operasjoner har vist sprikende resultater, og det er vanskelig å gjennomføre gode kirurgiske studier. Foreløpig vet man for lite om dette til at man kan gi noen klar anbefaling.