Spenningshodepine

Dette er den vanligste form for hodepine. Det er antatt at nesten 80% av alle mennesker har erfart denne hodepineformen en eller flere ganger i løpet av livet. 38% av befolkningen erfarer denne hodepinen hvert år. Omtrent en tredjedel av personene som har denne tilstanden har den oftere enn hver 14.dag.

Denne tilstanden deles inn i en episodisk form, som omtales her, og en kronisk form som er sjeldnere. Denne omtales under kroniske hodepiner.

Symptomer

Smerten er typisk mild til moderat og smerten forsterkes vanligvis ikke av fysiske anstrengelser. Smerten er jevnt pressende/klemmende. Kvalme og oppkast skal normalt ikke forekomme. Smerten er typisk i begge sider av hodet og kan enten kjennes i tinningene og eller fra midt på hodet og utstrålende mot nakke. Aurafenomener forekommer ikke. Smerten kan vare fra 30 minutter til 7 døgn.

Utløsende faktorer

Den mest typiske utløsende faktor for denne hodepinen er søvnmangel, ellers vil stress og emosjonelle plager kunne øke hyppighet av denne tilstanden.

• Ofte er denne hodepinen assosiert med muskelømhet. Man kan ikke si at muskelsmerten er årsak til hodepinen, men ofte er det et symptom som opptrer samtidig.
• Årsak
  Årsak til denne hodepinen er ikke sikkert klarlagt, de fleste forskere er enige om at det er mange ulike og ofte samtidig opptredende faktorer.
• Diagnose
  Diagnosen stilles ofte ved hjelp av sykehistorien, noen ganger kan det være vanskelig å skille tensjonshodepine fra migrene, og ofte må man gjennomgå sykehistorien mange ganger før dette kan skilles ut. Ikke sjelden har mange pasienter både tensjonshodepine og migrene.
• Annen samtidig sykdom kan også gi hodepine som ligner tensjonshodepine. Igjen vil sykehistorien og utredning være viktig for å stille denne diagnosen.
• Behandling
  Behandlingen er mangeartet, generelt bør man være forsiktig med å behandle tensjonshodepine med medisiner, spesielt dersom hodepinen opptrer ofte.
• Man bør alltid se på om det foreligger noen utløsende faktorer som kan påvirkes, deretter bør man forsøke ikke-medikamentelle behandlingsråd .
• Dersom dette ikke har effekt, er det vanlig å bruke milde reseptfrie medisiner som inneholder paracetamol, eks Paracet®, eller milde NSAID som Ibux®
• Det er viktig å være klar over at hyppig inntak av smertestillende medisin kan forverre hodepinen, for mer om dette kan du klikke her .
• Det anbefales ikke å bruke kombinasjonsmedisiner som inneholder Paracetamol og kodein som eks. Paralgin Forte® eller Pinex Forte® ved denne tilstanden.
• Dersom tilstanden er særlig plagsom, og ovenstående tiltak ikke fungerer prøves ofte Sarotex®. Det finnes lignende medisiner med omtrent samme effekt. Sarotex® er en antidepressiv medisin av eldre type, som i mindre grad brukes ved depresjonsbehandling i dag. Medisinen brukes en del ved kroniske smerter, og typisk brukes en dosering som er for liten til å gi antidepressiv effekt.
• Sarotex® tas vanligvis om kvelden fordi man blir døsig av medisinen. Dette middelet har vist effekt mot både migrene og tensjonshodepine samt ved kroniske smerter. Medisinen har sannsynligvis en effekt på smerteopplevelsen, og kan være med på å redusere denne. Vanlig dose er fra 10 til 50 mg (hele dosen tas samtidig om kvelden). Det er viktig å starte med en lav dose og trappe opp langsomt over flere uker for å unngå bivirkninger. Også her er det viktig å bruke medisinen i høy nok styrke og lenge nok, ca. 3-4 måneder før man med sikkerhet.